Fay Wildhagen ble tvunget til å lage musikk på en ny måte.
Fay Wildhagen (født 1993) har gitt ut albumene Snow (2015) og Borders (2018), er ble nominert til Spellemannsprisen for begge. Men det andre albumet ble annerledes å lage.
-Jeg hadde spilt mye, ikke trent, vært masse på turne, mye løfting. Det er en usunn måte å jobbe på, sier Fay.
-Spille, rydde på venue til klokka 2, stå opp og dra videre klokka 5. Til slutt fikk jeg senebetennelse.
Begrensning skaper kreativitet
Det er ikke greit å få senebetennelse i begge armene når du primært er gitarist. Men det skulle heller ikke stoppe henne.
-Da prøvde jeg å oppsøke nye måter å skape musikk på, for eksempel produksjon, og jeg prøvde å lære meg nye instrumenter.
Av og til er det slik at man møter begrensinger i måten man kan jobbe på. Det kan skape nye rom. For Fay ble det slik at hun produserte mye av det siste albumet selv, og det gjorde hun så godt at hun ble nominert til Spellemannsprisen for produksjonen.
Fay Wildhaven tror ikke hun har funnet sin endelige, kreative metode.
-Jeg tror det tar tid å finne en metode som en selv trives i. Jeg er fortsatt på leting. Men jeg har funnet ut at jeg trives godt med å dra bort og være alene. Det er befriende å reise på fjellet.
Mye av andreplata ble laget i fjellheimen.
Kreativ teknikk: Dikt på nett
Hun har også funnet en annen kreativ teknikk.
-Når jeg starter noe nytt, kjøper jeg masse bøker som jeg leser litt i, og søker etter dikt på nettet som handler om det samme. Det er som å gå på loppemarked, det er mye rart, men noen gullkorn innimellom. Men jeg har ikke lyst til å være tyv! Det er mer for å få igjen hodet når jeg føler meg tom.
Når hun får en ny idé, kan hun ikke vente eller la den ligge.
-Jeg må spille inn med en gang.
Hun har også funnet ut at det er lurt å senke ambisjonsnivået ned fra skyene.
-Nå tenker jeg at hver plate er «dette er min forskningsrapport på det jeg har gjort de siste tre årene», ikke «dette er mitt testament».
