Utafor en av de gamle bygningene står det et skilt: «Ingenting å se her». Det stemmer, på et vis.
For hvis du titter inn i bygningen, ser du et neonskilt som sier, nettopp, «Ingenting».
Jeg har fått flere typer tilbakemeldinger på dette skiltet i sommer. De fleste humrer litt. Noen synes det er høydepunktet på «Håkon hacker museet». Og (iallfall) én synes bare det var dust.
Og noen har sagt at det oppsummerer Hadeland Folkemuseum, på en måte. Voksne folk sier at de ikke har vært på museet siden de gikk på skolen, fordi de har tenkt at «det er ingenting å se der».
Men det er det jo.
Gå inn og se
I sommer er det «Håkon hacker museet»-utstillingen som har preget uteområdene. Men inne er det flere ting som skjer, la meg bare nevne tre:
1. Utstillingen «Hvordan kom du hit? – skråblikk på samlingene» står på Hadeland Folkemuseum, hvor museets samlinger settes under lupen.
Hvordan kom nettopp disse gjenstandene til museet, og hvorfor ble de innlemmet i samlingen?
2. Utstillingen «Meg – jeg vil fortelle deg noe».
I denne utstillingen møter du ti ungdommer som har tatt med seg verden til Hadeland. Den forteller vakre, viktige, morsomme og vonde historier til unge mennesker som har innvandret til Norge og Hadeland.
Arkivet
3. Arkivet med en halv million historiske fotografier og nesten 1.000 filmer. Og arkivet vokser stadig. Museet samler også inn dokumentasjon på samtiden, for samtiden skal også bli historie.
I år var museet raskt ute og startet «koronarkivet» for å dokumentere hverdagslivet under pandemien, og samarbeider med fotograf Bjørn Tore Stokke og Gran kommune i fotoprosjektet #sammenhadeland2020.
