-Kreativiteten trenger trygghet og varme, sier Hilde Louise Asbjørnsen.
Hilde Louise Asbjørnsen er jazzsanger, låtskriver, skuespiller og tekstforfatter. Hun har gitt ut en rekke album, og vant komiprisen i 2011 og 2016.
Asbjørnsen tenker det er viktig å finne de folka man har riktig kjemi med, og jobbe med dem.
-Det har hatt en kjempestor verdi for meg. Å finne det bandet jeg jobber med nå, de er mine talerør og min inspirasjon. Når jeg hører hvordan de tolker mine melodier på nytt hver gang, det er utrolig inspirerende, og det gjør at jeg stoler mer på min stemme. Kreativitet er utrolig avhengig av at jeg har de riktige folka rundt meg. At vi har en varme, og en felles kjærlighet til det man driver med. Kreativitet og kjærlighet henger tett i hop.
-Kreativitet og kjærlighet, du! Si litt mer om det.
-Ja. En varme! Vi har en slik varme for hverandre. Vi digger hverandres uttrykk … Og så er vi jo glade i hverandre, vi er gode venner, vi er trygge på hverandre. Alle føler seg trygge. Det med trygghet og kjærlighet, det henger sammen med kreativitet.
-Kreativitet er vågemot
-Hva tenker du på med kreativitet?
-Jeg tenker på frihet, og på vågemot og en søken etter sin egen nerve.
-Når føler du deg mest kreativ?
-Hm. Det er en veldig forbigående tilstand, og den er vanskelig å påkalle. Men når jeg skriver tekst og melodi, og sitter hjemme på arbeidsrommet og kommer inn i en sånn flyt, der man slipper å tvinge ting fram, at det kommer av seg selv, da er jeg i mitt mest kreative.
-Hvordan kommer du inn i den flyten?
-Nei, det er litt mystisk, egentlig.
Jeg kan for eksempel reise av gårde for å skrive musikk, og så er det full klaff. Andre ganger kommer det ingenting, eller ting jeg bare synes er dårlig, som jeg kaster. Så det er noe litt tilfeldig over det hele, å komme i den tilstanden. Men jeg har blitt flinkere med åra å bare sette meg ned og skrive, og bare GJØRE det, å bare BEGYNNE, uten å føle at man må ha den der magien, eller den voldsomme inspirasjonen. Da kan jeg av og til klare å skrive meg inn i den flyten.
-Blir du stressa hvis du for eksempel reiser bort og skal skrive, og ikke får det til?
-Ja, veldig stressa! Og sint på meg selv. Og frustrert.
-Det hjelper sikkert kjempemye.
-Det hjelper ikke! Så det er veldig, veldig uheldig. Men det skjer jo ofte at man gir litt opp. Og så kommer det ting likevel, gjerne etter at jeg har gitt opp.
Frykter det går tomt for ideer
-Blir du redd for at det ikke skal komme noe?
-Det er ofte sånn i begynnelsen av en skrivefase. Jeg blir nervøs for at det ikke skal flyte så godt denne gangen som forrige gang. Jeg lever i en konstant frykt for at det skal være TOMT, på en eller annen måte. Men etter 11 album pluss forestillinger, så har jeg erfart at det kommer faktisk mer. Det var ikke bare flaks. Det er en jobb, det er et fag. Det er det jeg mener med selvtilliten og motet, å stole på seg selv, å stole på at det er et eller annet der, det har jeg lært med åra. Så det er kanskje ikke så mystisk lenger, sånn sett.
Starter alltid med tekst
-Er du bevisst på selve den kreative prosessen?
-Ja, det varierer jo fra gang til gang. Som regel jobber jeg med tekst først. Jeg begynner alltid med ideen om et tema, en tematikk, et innhold, et budskap som jeg vil ha fram, som jeg vil det skal handle om. Jeg begynner stort sett med noen tekstlinjer. Ofte kan jeg skrive hele teksten uten melodien, og skrive melodien etterpå. Av og til kan det gå mer hånd i hånd. Men det må alltid begynne med en slags hook, en knagg, en tydelig ide til innhold.
-Det er spennende, for det er mange musikere som sier at de får en del av en melodilinje, og så jobber de derfra. Mens du begynner med tekst …
-Ja. Jeg hadde nok ikke skrevet musikk hvis jeg ikke hadde skrevet tekst. Det er den formidlingen, historiefortellingen, som er nerven i det for meg.
-Du tenker at du driver med historiefortelling?
-Absolutt. Det er et kriterium for meg at jeg har noe å formidle, for at jeg skal skrive ei låt. Jeg liker å lage små universer, små scener, å ta med folk inn i en stemning eller en situasjon, som de kanskje kan kjenne seg igjen i. Det kan være ting jeg har behov for å skrive av meg. Ting som har skjedd, emosjonelle stemninger som må ut. Det er drivkraften for meg.
Kreativt råd til barn
Jeg lever i en konstant frykt for at det skal være TOMT. Men jeg har erfart at det kommer faktisk mer. Det var ikke bare flaks.
-Ville du klart å leve et liv hvor du ikke gjorde noe kreativt?
-Jeg ville vansmektet. Det ville vært tøft for meg. Det ville fått utløp på en eller annen måte. Jeg er veldig glad i matte, glad i akademia og å lese teori og metode, men det er ikke nok.
-Det er en ting jeg brenner for: Barn er naturlig kreative, men det er mange som mister troen på sin egen kreativitet når de blir voksne. Jeg tenker det er viktig at barn opplever glede ved å skape, og at de føler seg trygge på kreativiteten sin.
-Ja, ikke sant!
-Har du noen råd til barn som ønsker å være kreative?
-Ikke sammenlign deg med andre
-Det å stole på kreativiteten sin, det kan jeg takke min mor for. Hun var veldig opptatt av å applaudere når vi hadde lagd noe, tegnet noe eller sang eller gjorde et eller annet. Når vi brukte idebanken vår fritt, så applauderte hun det alltid, uansett hvordan det så ut. Men det er jo mer råd til foreldre. Råd til barna … Det må være: Ikke sammenlign deg med NOEN andre. For DIN strek og DIN stemme er helt spesiell, og det er DEN som er spennende for andre. Det er ikke spennende for andre at du prøver å ligne på noe annet du har hørt eller sett. Lytt til din egen stemme.
-Bra sagt. Du sa «idebanken» …
-Jo, jeg tenker alle har en idebank, og den er kanskje formet av den måten du ser verden på. Alle ser verden på forskjellig måte. Vi kan ikke sammenligne, vi kan ikke være i hodet til hverandre. Jeg tror at alle har sitt eget lager av ider, farger og melodilinjer som ikke matcher alle andres.
-Er det kanskje det som skjer med en del voksne, at de lukker igjen døra til det lageret?
-Ja, ikke sant! At de tenker at det ikke er noe verdi i det, er opptatt av livet, hverdagen, og glemmer å bruke idebanken!
