«Hva savner du mest i disse koronatider», spurte jeg i våres. Det var mange som svarte det samme.
I mars lagde jeg en gruppe på Facebook og ba hadelendinger om å skrive hva de savnet mest. Jeg sa at jeg skulle lage noe av svarene på Hadeland Folkemuseum, men at jeg ikke visste hva ennå.
Det er interessant å lese svarene nå, bare noen måneder etterpå.
Her er noe av det folk skrev:
- Jeg savner frihet til å reise, savner å håndhilse og savner veldig livet uten frykt for å bli dødssyk.
- Jeg savner venner.
- Jeg savner hverdag.
- Jeg savner å drive min virksomhet slik at jeg har inntekter til livsopphold, blant annet. Når livsverket ligger brakk, blir hver dag som en søndag, og da er ikke søndagene like deilige lenger.
- Jeg savner å være glad og trygg sånn tvers igjennom.
- Jeg savner å få besøk
- Jeg savner å kunne oppleve kulturarrangementer som konserter, kino og teater. Savner rett og slett det å være litt i flokk.
- Jeg savner å være på møter i menigheten.
- Jeg savner friheten til å kunne reise hvor og til hvem jeg vil.
- Jeg savner å kunne se på framtiden og framtidsplaner med mer trygghet enn usikkerhet.
- Jeg savner det vanlige som hverdagene gir; møter med familie og venner, en kveld i strikkeklubben.
Og så var det flere som skrev om nærhet, og det å kunne gi andre en klem.
Det tok jeg tak i, og derfor har jeg laget «Gavekort på en klem». Det er jo fremdeles ikke fritt fram for å klemme som man vil, og kortene er dessverre fortsatt aktuelle. For at du skal få en smakebit på å kjenne en klem, har jeg trykket kortene med ordet «KLEM» i punktskrift.
Hvis du vil gi bort gavekort på en klem, kan du få det gratis på Hadeland Folkemuseum, der de inngår som en del av «Håkon hacker museet».
