Kreativiteten til Sanna Sarromaa får slett ingen boost av kunst.
– Jeg har vært på kunstutstilling for å se om kunsten snakker til meg. Som regel er svaret nei.
Den finske superfeministen og forfatteren Sanna Sarromaa kom nylig med sin andre bok.
-Kunst gir meg absolutt INGEN TING. Altså INGEN VERDENS TING, sier hun
-Det er jo uvanlig for kreative mennesker å si at de ikke interessert i kunst…
–Ja, kanskje det, men jeg har knapt vært borti kunst som har inspirert meg. Jeg er historiker, jeg kan gå på nasjonalgalleriet i Oslo eller i Helsinki og se på kunstverk som historiske uttrykk fra en epoke. Men jeg ser ikke den kunstneriske verdien. Jeg klarer ikke å skille god kunst fra dårlig kunst.
Politisk ukorrekt
Hun påpeker selv at hun er politisk ukorrekt.
– Særlig i middelklassekretser hvor folk har utdannelse, men jeg synes kunst bare er så uinteressant. Jeg går nesten ikke på teater heller, det gir meg også null og niks, det er også politisk ukorrekt å si. Det er nesten sånn at for å være dannet må man like kunst og gå på teater.
Inspirasjon fra skjønnlitteratur
Men det er ikke slik at hun ikke får noen kulturelle inntrykk.
-Jeg bruker kultur nesten bare gjennom skjønnlitteratur. Jeg er kanskje slik fordi jeg er så introvert, jeg vil helst være hjemme, det koster meg så mye krefter å være ute. Skjønnlitteratur er en lavterskelmåte for meg å fôre min kreativitet. Det gjør meg til en mye bedre sakprosaforfatter. Alle som leser skjønnlitteratur, skriver bedre, sier hun.
Nylig kom hun med sin andre bok. Denne gangen skapte hun noe kreativt ut livskrisen som oppstod da mannen forlot henne. Hun har rett og slett skrevet boka Skilsmisseboken – en overlevelsesguide, som fikk terningkast 5 i Dagbladet.
Introvert kreativitet
-Vi introverte mennesker har et rikt, indre liv. Det er det skrevet mye om, kreativitet i ensomhet. Jeg har en notatbok hvor har noen fine sitater om det å være alene, og hvordan de beste tankene da kommer til overflaten, sier hun.
– Det er sånn med meg. Jeg får ikke skrevet noen ting hvis jeg har veldig masete dager. De siste 1,5 årene var jeg lektor i videregående opplæring. De dagene brukte jeg opp kreativiteten på elevene. Etterpå var jeg helt skutt, og fikk ikke gjort noe mer.
Kreativ lærer
Sanna Sarromaa er nå arbeidsledig, og ønsker seg tilbake til en lærerstilling.
– Når jeg går inn i et klasserom er det jeg som finner på hva vi skal gjøre. Som lektor har jeg høy kompetanse og høy faglighet. Målene står i læreplanen, men veien til de målene, kan jeg bestemme selv som lærer. Det er den typen kreativitet jeg ønsker i jobben. Så jeg ønsker å være lærer. Det andre alternativet er å sitte her hjemme og skrive bøker.
–Ser du noen forskjell på hvordan de tenker på kreativitet i skolen i Finland og Norge?
-Jeg ser i alle fall på timeplanen at man har langt flere timer i kreative fag i Finland. I Norge har du kunst og håndverk som ett fag. I Finland er det to ulike fag. Jeg synes det mest gledelige er at kunst er ett fag, og at håndverk – tekstilarbeid eller sløyd – er ett fag. I Norge er det et sammensurium. Det blir ikke godt nok. Og i Finland har du flere uketimer med valgfag i ungdomsskolen, da er det mulig å velge flere kreative, estetiske fag.
Blir man hel?
-Hva tror du det gjør med elevene?
-Det finnes jo forskning på dette som sier at dette er bra, det er allmenndannende og dannende. Men diskursen rundt de kreative fagene er så lovprisende. Jeg føler at disse fagene blir solgt inn som en vei til lykke. Da blir de liksom så dannede mennesker.
-Jeg er litt kritisk til hvordan man snakker om praktisk-estetiske fag. Det er ikke slik at bare du har nok kreative fag, så blir du lykkelig. Alle elsker den formuleringen fra opplæringsloven, om gangs mennesker, at mennesker blir så HELE gjennom praktisk-estetiske fag.
-Men det handler også om innholdet i fagene, og innholdet er jo avhengig av lærerkreftene. Og der er Norge skikkelig dårlige. Dette er fag som ofte undervises uten fagkompetanse. Hvis jeg tenker på min egen kunstlærer på ungdomsskolen, så hadde hun hovedfag i kunst. Jeg leste akkurat en rapport om lektorer i Finland og Norge. I Oppland, i videregående opplæring, er andelen lektorer 38 prosent, påpeker hun.
-I Finland er andelen 100 prosent, på absolutt alle klassetrinn. Ingen kan være en god og kreativ lærer uten å kunne faget sitt skikkelig godt.
Les også: Illustratør Jenny Jordahl går for det uperfekte
Flere intervjuer med kreative mennesker
