– Det løsna for meg som illustratør da jeg sluttet å tenke at alt skulle bli så fint og perfekt. Det holder at illustrasjonene funker, sier Jenny Jordahl.
Illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl gjør suksess på flere fronter:
- Boka «Kvinner i kamp» (med Marta Breen) er solgt til et utall land.
- Tegneseriene om natur og miljø fra Aftenposten Junior selger rått i bokform.
- Hun gir ut bøker på flere forlag i høst.
Jenny Jordahls arbeidsmetode
Jeg hadde en lang chat med henne om kreativitet, og her skal du får høre:
- Hvordan hun klarer å illustrere så mye
- Hva hun synes er det beste med å skape
- Hvordan hun ble kvitt den dårlige selvtilliten som illustratør
Jeg:
Hva har du lyst til å si om kreativitet?
Jenny:
Jo, kreativitet.
Jeg har et litt anstrengt forhold til det ordet.
Høres enkelt ut
Ah, hvorfor det?
Det er liksom noe litt for enkelt ved det. Jeg får ofte høre at «Jeg er så heldig som får jobbe med noe kreativt», og det er jeg jo. Jeg elsker jobben min.
Men jeg tror folk ser for seg at kreative yrker på en måte er litt «lette». At ideer bare faller ned i hodet på en, og at man koser seg i en kreativ flyt med skissing og tegning og akvarellfarger.
Men for meg kommer gode ideer etter hundre dårlige. Jeg må prøve og feile mye, for å komme opp med noe bra. Og jeg gjør mye research.
Jennys kreative metode
Godt poeng. Har du en fast metodikk for å jobbe fram ideene?
Jeg må gjøre mye «ukreativt» arbeid, før jeg klarer å være kreativ. For eksempel med den nye boka om klima. Jeg har jo nørdet over klimaforhandlinger, lest side opp og side ned med klimastoff, gjort research på ulike arter og havnivåstigning…
Og først når jeg har kunnskapen på plass, klarer jeg å begynne å se for meg illustrasjonene. På den boka jobber jeg også sammen med Ole, som skriver manus. Det gir meg ganske klare rammer, som jeg synes er nyttig.
Det er først når jeg har rammene, at jeg klarer å se for meg mulighetene innenfor dem
Om alt er helt åpent, er det for vanskelig å få grep om oppgaven. Da går hjernen i alle retninger, og jeg klarer ikke lande på noe.
Så jeg definerer ofte oppgaven veldig tydelig for meg selv først.
Kreativ med excel-hjerne
Innhenting av informasjon er viktig!
Jeg tenkte en stund at denne måten å jobbe på handlet om at jeg lager mye sakprosa. Og at det på en måte er «mindre kreativt», men jeg kjenner at jeg jobber helt likt når jeg skriver og tegner fiksjon.
Spennende! Dette er jo helt etter lærebøkene i kreative prosesser Har du studert kreative teknikker, eller er du selvlært?
Haha! Jeg synes det er moro at jeg gjør ting etter boka. Jeg hadde en sjef en gang, som sa noe sånt som at jeg var en «kreativ person med hjerne som et excel-ark.» Det syntes han var merkelig og uvanlig.
Det passet liksom ikke med bildet han hadde av «kreative mennesker». Men jeg tror at mange er sånn. De fleste illustratører jeg kjenner jobber veldig hardt og målrettet, og er gode på å strukturere arbeidet.
Jobber fram mange ideer
Ja, kreativitet handler jo om å få ideer, men det handler også om å være målrettet og strukturert så man får realisert dem, tenker jeg.
Jeg har gått på Kunsthøgskolen i Oslo, men vi lærte ikke så mye om det. Vi lærte stort sett ikke så mye der. Jeg har hørt det har forbedret seg, så det er bra.
Jeg lærte mye av å gå i klasse med flinke folk. Det var nyttig.
Hvordan går du fram når du lager hundre dårlige ideer og én god?
Mye av arbeidet skjer i hodet. Jeg går igjennom vinklinger og ser for meg illustrasjoner. Og så skyter jeg ned mesteparten. «Funker dette? Nei», «Hva med dette? Nei.». Hvis jeg synes noe har potensiale, skisser jeg raskt, og da ser jeg om det funker eller ikke.
Vraker ideer raskt
Vraker du ideene mens du lager dem, eller jobber du fram masse ideer først, og så skyter du dem ned?
Jeg vraker dem ganske raskt. Jeg er utålmodig, og liker ikke å bruke for lang tid på noe.
Det er SÅ kjedelig å jobbe lenge med en illustrasjon, og så vrake den. Jeg prøver å unngå det. Det føles som et nederlag.
Men jeg kan ofte ende opp med to ulike retninger, som jeg tenker kan fungere. Da pleier jeg å forhøre meg litt med venner og kjente.
Man kan jo ofte bli litt blind på egne ideer. Ting som gir mening for meg, gir kanskje ikke mening for andre.
Jeg har ganske lav terskel for å teste ut ting på folk.
Utålmodig
Hvis du tenker at idé nummer 2 fungerer, jobber du da uansett fram flere ideer?
Nja. Veldig sjeldent. Jeg er jo litt utålmodig. Jeg liker å bli ferdig med ting. Jeg synes det morsomste med å illustrere, er å bli ferdig med illustrasjonen. Så hvis jeg finner ut at noe funker, går jeg som oftest for det.
Så det morsomste er ikke «å kose deg i en kreativ flyt med skissing og tegning og akvarellfarger», men å se sluttproduktet?
Sånn er det i hvert fall for meg.
Jeg elsker å bli ferdig. Og jeg kan glede meg til å bli ferdig i evigheter.
Trenger plan for å komme i flyt
Det er jo mange som synes den flyt-følelsen er noe av det beste som finnes. Men du er jo en av de beste på å bli ferdig, du er ekstremt produktiv. Hva er hemmeligheten din for å få gjort så mye?
Haha! Jeg er jo også glad i flyt! Det er en av de beste følelsene som finnes. Da kan jeg kose meg ordentlig. Men for å komme i den flyten, trenger jeg en skikkelig plan.
Kreativ oppskrift
Så oppskriften er: Gjør research, lag rammer, lag ideer, velg ut riktig idé, bli ferdig?
Haha! Jeg høres ut som verdens dølleste og strengeste illustratør.
Men ja, jeg jobber jo sånn.
En annen ting jeg gjør, hvis jeg jobber på store prosjekter , f.eks bokprosjekter, er å lage forsiden så raskt som mulig. Da blir prosjektet konkret for meg. Jeg kan se for meg hvor fint det blir når den blir ferdig
Det er vel en bra arbeidsmetode!
Jeg hadde veldig dårlig selvtillit som illustratør lenge.
Det er mange som er bedre til å tegne enn meg. Jeg skulle ikke bli illustratør, men grafisk designer. Det ble jeg jo også. Jeg jobbet for eksempel som Art Director i TV 2 i flere år.
Det løsna for meg som illustratør da jeg sluttet å tenke at alt skulle bli så fint og perfekt. Det holder at illustrasjonene funker. I hvert fall i den sjangeren jeg jobber innenfor, der jeg ofte skal formidle et tydelig budskap.
Jeg husker vi var på besøk hos en illustratør da jeg gikk på Khio. Hans råd får å lykkes var «Stjæl og slurv». Det synes jeg er et kjempebra råd!
Det er lov å la seg inspirere
Godt poeng! Perfeksjonisme dreper kreativiteten, tenker jeg. Hva var vendepunktet som fikk deg til å tenke at det ikke trengte å være perfekt?
Ikke at man skal stjele, men det er lov å la seg inspirere av ting som funker. Og ting behøver ikke være perfekt. Sånn tolker jeg det.
«Stjæl og slurv»! Den er fin!
Jo, vendepunktet kom da jeg oppdaget illustrerte blogger på nett. Hyperbole and a half og sånn. Der handlet det ikke om å tegne så himla fint. Illustrasjonene var mer en punchline. De skulle være morsomme, og understreke et poeng. De skulle bare funke.
Så jeg «stjal» konseptet, siden vi snakker om stjeling, og begynte å lage illustrerte blogginnlegg. En slags krysning mellom tegneserie og blogg.
Ja. Etterhvert ble jeg mer og mer politisk engasjert, og blogginnleggene ble illustrerte debattinnlegg i Aftenposten.
Den bloggen har forandret seg MYE siden starten. Jeg har jo også blitt bedre til å tegne, og har gått helt vekk fra blogg-delen. Nå lager jeg stort sett rene tegneserier.
Det aller beste rådet
Det er jo også litt typisk med kreative ting, at man starter ett sted, og så utvikler det seg etter hvert.
Men det var virkelig en befrielse med det uperfekte. Webcomics har vært en stor inspirasjon. Xkcd er jo en av verdens mest populære serier, og det er pinnemennesker liksom.
Og helt til slutt: Hva er det aller beste rådet du har til andre som ønsker å være kreative? (det kan godt være noe du allerede har sagt)
Jo, mitt aller beste råd er jo lignende det vi har snakket om. Det er viktigere at noe funker, enn at det er perfekt og pent. Det er befriende å slurve litt.
Les også: KJARTAN FLØGSTAD: SKRIVEBORDET ER ET LITE KREATIVT STED
Les også: Intervjuer med flere spennende folk
Les også: Jeg lagde fluesmekker av glass, og bikini av sandpapir
