Håkon hacker Hadeland Folkemuseum
MERK! Dette er et skjult innlegg på sonneland.no. Det beskriver aktiviteter vi planlegger på Hadeland Folkemuseum i 2020.
Konseptet er: «Håkon hacker museet. Museum for dem som ikke går på museum».
Målet er å «fornye interessen for museet og historien gjennom humor og kreativitet.» Les mer om intensjonsavtalen her.
I dette innlegget beskriver jeg ideene for å få til dette.
Med dette vil vi få Hadeland Folkemuseum til å bli en snakkis på bygda.
Her er elementer vi ønsker å presentere for publikum i 2020:
INSTALLASJONER
YOU ARE NOT ALONE
Gjennom sommerhalvåret 2019 setter vi ut insektfeller på flere steder på museet. Vi fotograferer insektene og forstørrer fotografiene til store skilt, kanskje 2 x 3 meter. I 2020 setter vi opp fotografiene på samme sted som insektene ble fanget.
Les mer i dette innlegget.
Ved skiltene står det en opplysning om insektet. Den besøkende får et skrapelodd, og kan skrape om hen tror opplysningen er fleip eller fakta. Får hen alle riktige, blir det premie.
GENERASJONENE
Idé: 35 bronseskulpturer i menneske-størrelse blir plassert i skråningen på Hadeland Folkemuseum.
Skulpturene representerer 1.000 år i en slekt fra Hadeland. De viser generasjonene i en familie fra Hadeland, fra i dag og tilbake til vikingtiden.
Skulpturene har form som et barn, en mann eller en kvinne.
Ved den første skulpturen står det et skilt: «Dette er deg».
Ved den andre skulpturen sier skiltet: «Dette er mora di».
Ved den tredje skulpturen: «Dette er morfaren din».
Ved skulpturene står det også årstall når vedkommende levde. Ved noen av skulpturene står det fakta:
«Levde da Norge fikk grunnlov».
«Den første i slekta som kunne smake på kakao».
«Opplevde at 2 av 3 naboer døde i Svartedauden».
I den opprinnelige ideen var materialet tenkt som bronse, men det er kostbart. Vi ser nå på en løsning hvor vi modellerer i hønsenetting, noe som kan gi fine assosiasjoner ved at vinden går gjennom det forgagne, det som har vært.
Her er det opprinnelige innlegget på nettsiden om denne ideen.
LYDINSTALLASJONEN KRANGELEN
Når man går forbi et av de gamle husene på museet, hører man plutselig en krangel innenfra!
Det er en lydinstallasjon som spilles automatisk med jevne mellomrom.
Krangelen er typisk for 1870 (eller et annet ord da huset ble brukt), og er mellom ektefolk, eller kanskje mellom herren i huset og arbeidskaren. Hva kranglet de om da? Penger? Våronna? Arbeidsforhold? Her må ekspertisen på museet hjelpe til med forslag.
Krangelen spilles inn på dialekt.
PLASTHUSET
Museet handler ikke bare om gamle dager, det skal også ta opp dagsaktuelle saker.
Med hjelp av HRA skaffer vi like mye plast som en familie på Hadeland kaster i løpet av ett år. Vi fyller et av de gamle husene med plasten, så mye at det tyter ut av alle åpninger.
Utenfor står en mann med hodet begravet i jorda (sanden).
DEN HEMMELIGE KASSEN
På plassen med en gang på museet står det ei kasse. ET skilt sier «åpnes 13/8 kl 12».
Hva skal være inni?
I løpet av vinterhalvåret skal Håkon besøke alle 7. klassinger i Gran og Lunner i regi av Den kulturelle skolesekken. Da får alle barna komme med forslag til hva som er i kassen.
Vi velger en av tingene de foreslår, eller vi lager en ny bamsefamilie: Vi parterer mange kosebamser, og syr dem sammen igjen, men da mikser vi delene (hodet til en koseelefant, magen til en kosekrokodille, beina til en kosekatt, kosehund, kosekamel og kosehest).
SKILT TIL DRØMMEHADELAND / HATEHADELAND
Alle 7. klassinger skriver ned hva de aller mest drømmer om at skulle vært på Hadeland, og hva de aller mest ikke ville hatt. Vi lager to skilt, med noen av bidragene. Det går også an å skrive på hva man drømmer om selv, med kritt på et av skiltene (som blir malt med krittmaling).
På denne måten får vi både 7.-klassingene og andre til å reflektere over hva som er bra med Hadeland, og hvordan vi ønsker utviklingen skal bli.
FRISTELSEN
Hva er verdt å ta vare på? Hva kan vi bare brenne opp?
Vi setter fram en bensinkanne og fyrstikker ved et av de gamle husene. Et skilt sier: Vennligst ikke tenn på.
VEVEN
Hvordan tar vi vare på hjemstedet vårt? Hva slags bygninger etterlater vi nå?
I samarbeid med Grinakervev lager vi en ny vev.
Den har ikke motiv fra Søsterkirkene eller en annen stolthet, men derimot det beryktede Coop Xtra-bygget i Gran sentrum og teksten «Hadeland, Norges Toscana»
KOMPLIMENTENE
Et sted på museet får du plutselig et kompliment på dialekt:
«Du er jøtt fin»!
«Du er bra til å ha ting på varastyre!»
Vi velger 10 komplimenter som sies på dialekt, og spiller inn. Lydinstallasjonen gir komplimenter fra en høyttaler når folk kommer gående.
UNDERGRUNN PÅ HADELAND
Vi bygger en «Undergrunns-stasjon» på museet. Ett skilt blir utformet som vi kjenner det fra London Underground, men med stasjonsnavnet «Tingelstad».
Ved siden av er det er kart over Undergrunns-systemet. Dette er et spesialdesignet kart med flere linjer som møtes i ett felles kart: Linje 1 er hentet fra London, Linje 2 er fra New York, Linje 3 fra Oslo, Linje 4 fra Tokyo, Linje 5 fra Beijing, Linje 6 fra Paris.
Som et knutepunkt som binder alle linjene sammen, finner vi Tingelstad.
I dette drømme-undergrunns-nettverket kan du altså gå ned i Tingelstad stasjon, og opp på Oxford Circus. Eller gå ned i Beijing og komme opp i Paris etter en kort tur på metroen.
FØRSTESIDENE
Skilt med hull i.
Lag Avisen Hadeland-førstesider, hvor man kan fotografere med seg selv på førstesiden.
Førstesidene har overskrifter og dato: SLIK OVERLEVDE JEG SVARTEDAUDEN. Dato: 1349.
Andre alternativer:
FORTJENTE GAPESTOKKEN (Skiltet står slik at man kan fotografere seg selv i gapestokken.
SØKER LYKKEN I AMERIKA
NYMOTENS MATSNOBBERI (legg fram poteter som folk kan avbildes med).
STOLPEJAKTEN
Stolpejakten er et opplegg hvor folk blir oppfordret til å laste ned en app. I appen er det kart over mange stolper som er utplassert på Hadeland. Det er om å gjøre å gå/sykle rundt og «samle» flest mulig stolper ved å registrere dem med telefonen.
Vi ber om å få plassert en slik stolpe på plassen utenfor museet.
Der lager vi vår egen «stolpejakt».
Det er et spill hvor man kan kaste ball på 5 ulike stolper. De har ulik størrelse, og på hver av stolpene er det et bilde av dyrene de representerer:
Elefant, elg, tiur, Donald Trump, mygg (bitteliten).
Folk kan ta baller i en bøtte og kaste.
Hvis de treffer, gjør de seg fortjent til et Stolpejegerbevis. Det kan de forsyne seg med selv. Da får de også gratis inngang til museet for hele familien, slik at de blir lokket inn.
Slik blir dette den aller morsomste stolpen å «fange», og vi får besøk av folk som ellers ikke ville kommet på museet.
SKILT I GRAN SENTRUM
Sett opp et skilt i Gran sentrum, eller et sted med mye trafikk.
Skiltet har utskiftbare bokstaver, slik som store kirkeskilt i USA.
Hver uke kommer det en ny tekst. Den kan være underfundig, si noe om museet på en ny måte, kommentere noe i lokalsamfunnet eller bare være morsom.
Alle kan komme med forslag til hva som skal stå på skiltet! Det gjør de i en egen Facebookgruppe, og Håkon bestemmer.
Skiltet er låsbart, slik at bare den med nøkkel kan endre det. Skiltet vil ha en verdi i seg selv, og også fungere som en reklameplakat som viser at det foregår noe spesielt på museet akkurat nå.
AKTIVITETER SOM IKKE KREVER FOLK
UTGANGSBILLETT
Vi bytter ut inngangsbilletten med utgangsbillett. Hvis du er inne på museet i mer enn 1 time, får du refundert halvparten av det du betalte for å komme inn.
Vi innfører dag 2-billetten, slik de har på Tusenfryd. Du får rimeligere inngang om du kjøper billett til en annen dag, mens du er inne på området.
Billetten kan stemples. Dersom du besøker museet mer enn 7 ganger i løpet av sesongen, får du diplom fra direktøren.
SKRIV KORT TIL EN FREMMED
Vi inviterer alle til å skrive et (hyggelig) kort til en fremmed! Vi legger fram gamle kort fra museet (det finnes et lager av dem), og trykker eventuelt opp nye.
På en stasjon med farger, blyanter og penner kan folk skrive kort, og deretter henge dem opp på veggen.
På en bestemt dato tar vi dem ned. Vi finner tilfeldige navn og adresser i telefonkatalogen, og sender kortene i posten, uten noen forklaring.
Halvparten blir sendt til folk på Hadeland, halvparten utenfor.
DU ER GUIDEN
Vi har ikke råd til å stille med en egen guide til alle som besøker museet, men vi kan GJØRE alle til guide!
DU er guiden.
Et laminert ark forteller deg alt du trenger å vite. Det er et kart over museet, og når du tar med vennene dine rundt, kan du lese opp fun facts som vil glede dem.
Vi velger ut faktaene i samarbeid med de ekte guidene på museet.
BRANNBIL-HISTORIEN
Den gamle brannbilen står helt alene.
Lag et skilt med en kort historie om en brann hvor den var med å redde mennesker. Slik gjør vi utstillingen levende.
GAMMELT DOPAPIR
På doene legger vi gamle bøtter med pinner, og skriver et skilt «dopapir anno 1516». På damedoen legger vi mose og skriver «sanitetsbind anno 1601».
LAFT DITT EGET HUS
Alle barn synes det er gøy å bygge med laftesett, slik som finnes på en del skoler.
På Folkemuseet vil vi ha et enormt byggesett til lafting.
Det er laget av sterk isopor eller lett plast. Med hjelp av laftebjelkene kan man bygge en kopi av et hus på Folkemuseeet, i full størrelse.
Dessuten: Byggesett i miniatyr. Bygg ditt eget laftet hus. Kan selges i butikken.
SKILTENE
På hele området setter vi opp skilt som ser på museumssamlingen med skråblikk.
For eksempel:
Ved gravhaugen til Halvdan Svarte: «Isen er usikker.»
Ved dammen: Fergeskilt med tidtabell:
Staten Island 18.59
Bjoneroa 19.06
(Dette var jo et reelt valg for folk på landsbygda: Skulle de selge alt og dra til Amerika, eller bli på Hadeland)
Ved vinduet på et av de gamle husene: «Ingenting å se her». Innenfor vinduet: Et skilt hvor det står «Ingenting».
I tusenvis av norske hjem er det plassert hvite bokstaver som staver «LOVE». I Låven fra Lure i Vestre Gran plasserer vi i et vindu bokstavene «LÅVE».
Skilt på bakken: SE OPP. Skilt oppe i treet. SE NED
Skilt på et tre: Når du kommer fram til skiltet, ser du at det står: «Dette er bare en vanlig bjørk».
Skilt på enga: I 1948 skjedde det ingenting her.
Skilt på et hus: Dette huset ligger akkurat midt mellom Tromsø og Roma.
Ved kafeen: Stort skilt med Starbucks/McDonald’s.
Skilt i en 2. etasje: Handicapdo.
Ved en nødutgang: Nødinngang
Ved hjertestarteren: Et mindre skilt med Hjertestopper. Utstilt: En sigarett.
Skiltstolpe med skilt i alle retninger: «Severdighets-symbolet» gjentatt i alle retninger.
Utenfor bygning: Ingenting å se her (inne: Skilt med «INGENTING»)
Ved broen over bekken: «Her bor Lille Troll (hvis du tror på meg)»
Ved maursti: Det går en maursti på museet, der det allerede er satt opp skilt. Vi legger til: Bompenger-skilt.
Ved en eksisterende fuglekasse: Twitter-skilt.
Sette et moderne lys-skilt utafor inngangen: «Gamle hus, nye ideer!»
(kan også lage Twitter-konto tilhørende denne fuglen)
På oppslagstavle:
ARRANGEMENTER
HUS TIL SALGS
Vi legger ut et av de gamle husene til salgs på finn.no, og trykker et prospekt.
Dette må vi gjøre i samarbeid med en ekte eiendomsmegler, slik at annonsen og prospektet ser ut slik det gjør i dag.
Her vil det gamle huseet bli presentert med tekst og bilder, og med typisk eiendomsmeglerspråk «fjordutsikt», «bad med potensiale» osv.
Vi tar bilder av det gamle huset for å illustrere.
Like viktig: Lokalmiljøet blir beskrevet på eiensomsmeglervis: Avstand til skole (0 km, undervisning på kjøkkenet), Avstand til butikk (100m, melk i fjøset) osv. Her er alle opplysninger korrekt i henhold til et bestemt år, for eksempel 1880.
Vi arrangerer visning med en ordentlig eiendomsmegler og en guide.
NATT PÅ MUSEET
Velkommen til natt på museet – for voksne!
Bli med og hør historier rundt bålet! Vi henter inn en proff historieforteller som kan fortelle skumle historier og spennende saker fra lokalmiljøet.
Det blir grilling av pølser på bålet, eller kanskje til og med gammeldags mat servert av noen som kan det. Det blir servering av godt drikke.
Utpå kvelden blir det «åpen mic», eller «åpent bål» – alle som vil, kan fortelle en histore (men maks 5 minutter på hver).
De som vil kan overnatte i telt eller lavvo.
Det serveres frokost om morgenen.
FOREDRAG PÅ POTETFESTIVALEN
De ansatte på museet har enormt mye kunnskap på mange fronter!
Vi samler flere av ekspertene på museet på et arrangement i teltet på Potetfestivalen.
Opplegget går med inspirasjon fra radioprogrammet Abels Tårn på NRK P2.
Håkon forbereder spørsmål med nye vinklinger «Hvordan HØRTES det ut på Hadeland i 1880?» (ja, folkemuseet har ekspertise på det også!).
Folk kan også sende inn spørsmål på forhånd.
KOSEDYRDAG
Arrangement for barn:
Ta med kosedyret ditt på museet!
Vis fram museet til kosedyret ditt. Vær guide for kosedyret. Hva på museet tror du kosedyret liker?
Vi lager stasjoner på hele museet: Her kan kosedyret bli med på zipline. Her får kosedyret smake gammeldags godteri. Her får kosedyret legehjelp. Her kan kosedyret leke i ballbinge. Her kan kosedyret bli massert av fysioterapeut. Og så videre.
Gapestokk: Sett kosebamsen din i gapestokk.
DESSUTEN: Kosedyrtog. Ta med kosebamsene du ikke koser med lenger.
Vi setter dem etter hverandre på gresset, og lager langt kosedyrtog: «Kosedyrtoget til Baltikum».
Etterpå blir kosedyrene gitt til barn i et annet land. Kanskje i samarbeid med Ting og tøy?
(Hvis du vil ha et av kosedyrene i toget, kan du kjøpe det for 100 kroner, pengene går til Baltikum).
Bamsetog: Kan levere inn på bibliotekene i løpet av sommeren også.
UTSTILLING:
DEN TILFELDIGE HADELENDINGEN
Et museum forbindes med noe gammelt og gjennomarbeidet.
Vi gjør noe nytt og raskt!
Vi lanserer prosjektet i avisen Hadeland en onsdag: «Vi skal lage en utstilling om en av dagens Hadelendinger. Er det deg? Eller en du kjenner?»
Folk kommer med forslag, og på fredag bestemmer vi oss for én person.
Ei uke senere har vi utstillingsåpning.
Den tilfeldige hadelendingen er nå på museum, og vi får se hvordan livet hans er: Hva er viktig i hverdagen hans? Hva gjør han på jobb? Hva gjør han på fritiden? Hva mener han?
Vi stiller ut dagligdagse ting, som sykkelen hans, det han spiser til frokost hver morgen, og lager store plakater med ting han sier.
Samtidig setter vi ham i sammenheng med utviklingen på hele Hadeland. Pendler han til jobb, for eksempel? Hvor mange andre gjør det?
ANDRE TING
KONKURRANSE
Sommerkonkurranse sammen med avisen Hadeland:
Sag opp en gammel tømmerstokk, helst en som er brukt til lafting, i 2-3 cm tykke skiver. Konkurranse: Lag noe av denne. Du kan gjøre hva du vil: Male, skjære, spikre, dele opp. Lag gryteunderlag, bilde på veggen, dørstopper, hva som helst.
Still ut på Granstunet.
Samarbeid med biblioteket. Lag telefonliste, send ut SMS et par ganger i sommer for å minne folk på hva som skjer.
Premie: Gratis lån av ubegrenset antall bøker på biblioteket.
GRAUT I KAFEEN
I kafeen selger vi retten som holdt hadelendinger i live i flere hundre år: Vassgraut.
For å gjøre det mer attraktivt, jukser vi litt, og tilbyr vi tilbehør som sirup, nøtter og syltetøy.
NOEN TING Å HUSKE PÅ
- Reklamere på de andre avdelingene av Randsfjordmuseet.
- Lag reklame til å ha på Gjøvikbanen
- Kart over museet hvor Håkons installasjoner er markert.
DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
Sånn var det å være 11 år på Hadeland i 1750.
Dagens 11-åringer får besøke Hadeland Folkemuseum, og får en opplevelse av hvordan det var å være like gammel i 1750 (eller et annet årstall).
Hvordan var dagsrytmen? Når sto man opp, hva spiste man til frokost, hva gjorde man hele dagen – og kvelden, uten elektronikk?
Hvordan fikk man venner hvis man ikke gikk på skole? Hvor traff man kjæreste?
Hele dagen er basert på å bruke alle sansene:
LUKT: Folk luktet svette. De hadde ikke deodorant. Hva luktet det ellers?
SYN: Det var mørkt om kvelden. Hvordan var det å sitte rundt ett enkelt lys?
SMAK: De spiste graut.
LYD: Hva slags lyder var det rundt dem?
SOSIALE MEDIER
Twitter: Lag twitterkonto for fuglen i fuglekassa.
Lag korte videosnutter av arrangementene/installasjonene, og del på Instagram og Facebook. Få en proff til å lage disse.
UPRIORITERT, men ikke helt vraket ennå
T-SKJORTER: Finn gamle bilder. Trykk på t-skjorter.
SKRIV SNAKKEBOBLER: Finn gamle bilder i arkivet. Blås opp bildene i helfigur. La folk gå blant figurene. Lag snakkebobler med krittmaling som folk kan skrive det de vil på. Dette kan også gjøres i mindre format: Lag en vegg med bilder, og snakkeboble-post-it-lapper som man kan henge på. De som vi vurderer som ekstra morsomme, blir flyttet til en annen «Hall of fame-vegg».
«FØRSTE TIME»: Hold frokostforedrag kl 09 på lørdag/søndag. Folk har ofte tid tidlig på dagen, og ved å gjøre det tidlig, får man tid til å gjøre andre ting. Forbausende mange er dessuten A-mennesker. Tittel: FØRSTE TIME
MANGE, RASKE FOREDRAG: Folk liker kjapp informasjon. Vi får med 6 eksperter fra Folkemuseet, som holder hvert sitt foredrag om et emne på 10 minutter, i løpet av en kveld.
PODCAST: Fra forskjellige deler av museet, slik at du kan høre om Hadelandstunet når du er der. Fortell historier om menneskene som levde i husene, ikke om husene i seg selv. Legg podcastene ut på iTunes. Gjør dem tilgjengelig på musikkspillere på museet. Form: Håkon intervjuer eksperter på museet.
STÅENDE GUIDER: Heller enn å ha én guide som går rundt og viser fram hele museet, er det 10 guider rundt omkring som hver for seg forteller én historie som varer i tre minutter. Bruk gjerne proffe historiefortellere istedenfor vanlige guider. Guidene gjentar historiene hver gang noen kommer. På den måten kan folk gå gjennom museet i sitt eget tempo.
Da var det slutt her. Men hvis du vil se noen av ideene som ikke nådde opp, kan du lese litt om ideprosessen her.
