«Oppfinneren» Erik Alfred Tesaker har funnet sin kreative teknikk: Han lukker øynene og ser for seg 3D-modeller av nye oppfinnelser. Men det må være helt stille.
-Kommer det ei flue, er jeg lost!
Oppfinneren er kjent fra flere sesonger på NRK, og har vært med på innspilling av Farmen Kjendis, som kommer på TV2 etter jul. Der må han være kreativ uten å ty til stillheten.
Fikk du utløp for kreativiteten din i «Farmen kjendis»?
-Haha. Ja! Altfor mye! Man blir litt grenseløs der inne. Man får ikke vært aleine heller, så man blir helt tullete. Det var veldig mye gøy, men det var utrolig intenst. Det er mye gøye ting.
Kreativ oppfinner
Erik Alfred Tesaker ble først landskjent på NRK. Der har han spilt inn tre sesonger av «Oppfinneren», hvor han ifølge kanalen «realiserer drømmen om å skape et mekanisk paradis for hele familien på småbruket Øystøl. Leken skaperglede kombineres med gamle håndverkstradisjoner, og resultatet blir løsninger langt bortenfor A4».
-Hvordan definerer du kreativitet?
-At du tar noe kjent, og skaper noe nytt som ikke var der da du begynte.
-Du har jo en egen evne til å klare det….
-…det har vel alle mennesker, men i ulik grad.
Kreativ strategi
-Har du noen strategier for å løse problemer?
-Jeg har vel en egen evne til å lage problemer, iallfall, men for å løse problemer… Det ligger litt i slekta, tror jeg. Hver gang det dukker opp noe, så kommer det noen løsninger i hodet. Så for å komme inn i den tilstanden, pleier jeg å sette meg ned og lukke øynene og holde for ørene. Det er min strategi.
-Gjør du det, rent fysisk?
-Ja, jeg setter meg ned og lukker øynene, og så må jeg ta fingrene godt inn i ørene. For jeg klarer ikke tenke hvis det er masse lyd. Det handler litt om å hvis det kommer noe nytt inn hele veien, så lytter jeg for mye til det. Jeg klarer ikke å bearbeide det.
-Jeg må komme i en tilstand hvor jeg kan ta det jeg har fått inn, og så jobber jeg med det, uten for mye støy utenfra.
Må være helt alene
-Kan du gjøre det hvor som helst?
-Nei, det er veldig vanskelig for meg å komme i den mooden. Kommer det ei flue, så er jeg lost! Jeg sitter der med presser alt mulig inn i ørene for å klare det. Jeg klarer det ikke med noen rundt meg. Jeg klarer det til en viss grad, men det er veldig slitsomt. Jeg må nok være helt alene. Men jeg har lest om mange som har det sånn.
-Det er spennende!
-Stillheten, jeg oppsøker stillhet. Det er noe med å ta seg tid til å tenke, og se for seg ting i hodet. Hvis jeg skal lage ting, så lukker jeg alltid øynene. Jeg bygger opp en 3D-modell i hodet, så dukker det opp masse ideer. Hvor de kommer fra, vet jeg ikke. Så kan jeg forandre og bygge på dem, og av og til begynner jeg å le høyt. Det er veldig gøy, for jeg leker liksom.
-Kan du beskrive hva som skjer?
-Det er en egen verden inni hodet. Hvis jeg skal lage noe, så kommer det opp masse bilder. Jeg har gjerne en ide hva jeg skal lage, og har lyst på en estetikk eller spille på et eller annet, så har jeg en research-periode hvor jeg ser på masse inspirasjonsting, og så setter jeg meg ned og begynner å kose meg.
Av og til finner jeg masse skrot og ser hva jeg kan bruke med det, og får noen ideer på det, og så forandrer jeg det tusen ganger. Jeg bygger alltid en prototype, og så en ny prototype, og så enda en ny. Det er veldig mange prosesser. Den siste prosessen er å gjøre den veldig kul estetisk. Bytte ut mye, så du får en fin blanding av litt gjenbruk og litt nytt av materialer. Det er en veldig lang prosess. Jeg bruker mye tid, for jeg er så nøye på det, jeg jakter på godfølelsen der ting ser perfekt ut.
-Kreativitet må ha rammer
-Det var en kunst- og håndverkslærer som sa til meg at de timene der elevene var mest kreative, det var når de fikk gå bananas i restekassa på sløyden.
-Ja, ikke sant.
-Er du litt der?
-Hvis du skal være kreativ, så må du har rammer. Hvis du sier «du kan lage lag hva du vil», så har de ikke peiling på hva de skal lage. Hvis du sier at «du skal lage en ting som er 10 cm stort, noe som skal være på kjøkkenet, det skal ha noe med gjenbruk å gjøre, og det skal i tillegg inneholde noe rødt». Så er det veldig mye lettere å tenke, sant.
-Hvis du ikke har rammer, så er det vanskelig å komme på noe. Det er det samme med restekassa. Da har du noen former, noe konkret, du kan jobbe med det her, hva kan du få ut av det? Pedagogisk er det viktig at du har noen rammer å spille på.
Kreative barn
-Du har jo barn, gjør du noe for å dyrke kreativiteten hos dem?
-Nei, jeg trenger ikke det. De er jo sånn automatisk. Men vi gjør mye gøy sammen.
-Jeg prøver å lure inn i dem masse håndverk hele veien, så de har masse verktøy å jobbe med. For jo flere teknikker du kan, jo større sjanse til å utfolde deg når du har en ide. Du kan ha en ide, men så må du velge hvordan det blir når du bygger den ut i det virkelige livet. Jo flere teknikker du kan, jo større variasjonsmuligheter har du.
Grenseløs kreativitet
-Hva er det viktigste du har å si om kreativitet?
-Det er vel å være helt grenseløs. Fullstendig. Mye mer grenseløs enn man tror man er. Man må sette seg ned og tenke «jo, jeg kan selvfølgelig lage ting i plastikk». Vi trenger ikke bry oss om alle grensene. Og vi har mange grenser inni oss som vi ikke kommer på at vi har. Alt er lov, så lenge det ikke går ut over noen andre.
LES OGSÅ: Les hva Lars Mytting, Hilde Louise Asbjørnsen og flere andre har å si om kreativitet her.
Send meg en e-post, da vel: hakon@sonneland.no