Thor Gotaas har aldri sluttet å la seg begeistre på den barnlige måten.
-Jeg har aldri fått sånn sementhjerne som en del mennesker har.
-Jeg vet ikke hvor ideene kommer fra. Men hvis du har gluggene åpne mot verden, er det mye å se rundt der, da, sier forfatter og folklorist Thor Gotaas.
Han gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og skriver bøker om det. Han holder foredrag, og lager radio. Han har skrevet en lang rekke bøker, blant annet om tatere, loffere og skiløpere.
-Det å få ideer, handler det om å være åpen?
–Ja. Jeg tror unger er det. Jeg tror jeg har beholdt mye av den barnligheten, ikke barnsligheten. Jeg synes det er jævlig artig med ting. Jeg lar meg lett begeistre. Se her, en appelsin. Den er fraktet fra Spania. Wow! Om du skjønner. Jeg har lett for å se storheten i hverdagens gråhet. Jeg går hele tiden og forundres over verden og livet.
Kreativ hjerne, ikke sementhjerne
-Barn er jo sånn, men så blir vi ungdommer og får et filter, og så blir det filteret tjukkere og tjukkere, og så blir vi voksne, og så ignorerer vi at den appelsinen kommer fra Spania. Vi glemmer at det er et eventyr at vi spiser den her.
-JEG gjør ikke det. Jeg har aldri fått det filteret. Jeg har aldri fått sånn sementhjerne som en del mennesker har.
-Og jeg er jo heldig at jeg kan skrive bøker om akkurat det jeg vil. Jeg kan finne et emne, og lage en bok om det, og da kan jeg til og med få inntekter av det! Og så holder jeg foredrag, og så får jeg betalt for å prate om noe jeg synes er morsomt. Og det får jeg et kick av. For eksempel skrev jeg en bok om loffere som kom ut i 2001. Så ble den gitt ut i 2004, 2013 og 2018. I forrige uke holdt jeg et foredrag om det. Tenk at jeg kan gi ut en bok om loffere, og så kan jeg tjene penger på det 20 år etterpå.
Trener idemuskelen
-Du snakker veldig fort, men er det sånn at du tenker veldig fort også?
-Jeg vet ikke hvor fort andre tenker, men jeg får veldig mye ideer. Jeg skriver bøker, og nå har jeg trent idemuskelen og tenkemuskelen og skrivemuskelen. Det har mye med det å gjøre, tror jeg.
-Hvordan trener du idemuskelen?
-Når du skriver bøker, som jeg har gjort i 25 år, så trener du den indre monologen. Det gjør at jeg går og tenker på ting. Jeg tenker på bøker, og får nye bokideer hele tiden. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men det popper opp hele tiden. Jeg kan jo ikke skrive alle bokideene jeg har. Jeg skriver dem ned, jeg har notatboken i sekken, og så hender det at jeg går videre med det.
-Unger har veldig mye ideer, og jeg har kanskje beholdt noe av den måten å være på, som gjør at jeg fanger opp veldig mye av det som skjer rundt meg. Jeg vet ikke hvordan andre mennesker er, jeg kan bare snakke for meg sjøl.
Dusjer hjernen med gode safter
-Har du gjort noe for å bevare det barnlige?
-Jeg tror egentlig ikke det. Kanskje mora mi var sånn, at det er litt arvelig. Jeg har en interesse for mennesker, og fortellinger, og anekdoter, det kuriøse. Det en driver mye med, blir en gjerne flink til. Jeg har beholdt en genuin interesse for folklore.
-Du sier du trener opp idemuskelen…
-Å skrive sakprosa kan være veldig usunt, for du sitter bøyd over et bord og ser på en skjerm. Jeg skriver med en finger, og jeg kan ikke touch. Men det er berikende for hjernen, for jeg intervjuer mennesker og tenker på det de sier, samler kildemateriale til bøker. Å samle stoff, da sprøytes søte safter ut i hjernen, tenker jeg. Da dusjer hjernen med sånne gode ting. Mennesket er jo nysgjerrig, unger er nysgjerrig, og alle er jo det.
-Det er som hjernen dusjes med gode safter, så føler en seg veldig opplagt mentalt. Jeg liker det stimuliet å drive med åndelig arbeid. Jeg liker egentlig alle deler av forfatteryrket. Tenke, samle stoff, skrive og flikke på det.
Kreativt når han er uthvilt
-Hva gjør du for å få flere ideer?
-Du skal ha riktig klima. Jeg har enkelte tanker som jeg går og tenker på. Jeg kan gå på ski, jeg kan gå på tur, eller ligge i senga og se i taket. Bare la tankene komme til meg, ikke være distrahert, være i nuet. Det er ikke sånn jeg tenker på det, men du ba meg om å forklare.
LES OGSÅ: Forfatter Kjartan Fløgstad mener at skrivebordet er et lite kreativt sted.
-Trenger du pausene?
-Jeg liker å bevege meg, så for å tenke bra, liker jeg at det er frisk luft, at jeg er uthvilt. At jeg er i et rom uten aircondition, jeg liker at det er stille. Det kan godt være fuglesang eller fossebrus eller vinden som suser, men jeg liker ikke menneskeskapt bråk, som biler eller fly, hvis jeg skal tenke ordentlig. Jeg er heldig å ha et hus på Korsvoll i Oslo. Da kan jeg sitte der, og det er som å være på et småbruk. Jeg har stillhet og ro. Selv om jeg snakker fort, liker jeg å ha stillhet og ro rundt meg.
